|
|
|
|
литовский словарь / išgiedrinti | | išgiẽdrinti (išgiẽdrina, išgiẽdrino) прояснить/прояснять
склонение/спряжение словаглагол
indicative. |
---|
| present | past | past frequentative | future |
---|
1p.sg. | išgiedrinu | išgiedrinau | išgiedrindavau | išgiedrinsiu |
---|
2p.sg. | išgiedrini | išgiedrinai | išgiedrindavai | išgiedrinsi |
---|
3p.sg. | išgiedrina | išgiedrino | išgiedrindavo | išgiedrins |
---|
1p.pl. | išgiedriname, išgiedrinam | išgiedrinom, išgiedrinome | išgiedrindavom, išgiedrindavome | išgiedrinsim, išgiedrinsime |
---|
2p.pl. | išgiedrinate, išgiedrinat | išgiedrinote, išgiedrinot | išgiedrindavote, išgiedrindavot | išgiedrinsite, išgiedrinsit |
---|
3p.pl. | išgiedrina | išgiedrino | išgiedrindavo | išgiedrins |
---|
subjunctive. |
---|
| sg. | pl. |
---|
1p. | išgiedrinčiau | išgiedrintumėme, išgiedrintume, išgiedrintumėm |
---|
2p. | išgiedrintumei, išgiedrintum | išgiedrintumėte, išgiedrintumėt |
---|
3p. | išgiedrintų | išgiedrintų |
---|
imperative. |
---|
| sg. | pl. |
---|
1p. | | išgiedrinkime, išgiedrinkim |
---|
2p. | išgiedrink, išgiedrinki | išgiedrinkit, išgiedrinkite |
---|
3p. | teišgiedrinie, teišgiedrina | teišgiedrinie, teišgiedrina |
---|
|